Unikt forskningsmiljø etablerer seg på Kongsberg

/i , /av

Bilder: Adam Tzur / SINTEF.

SINTEF som er et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter etablerer nå kontorer på Kongsberg. Sammen skal SINTEF og Kongsberg Klyngen, med industrimiljøet i spissen, utvikle bærekraftige og konkurransedyktige løsninger, som kan bidra til å bygge ny norsk industri, skape nye arbeidsplasser og styrke eksisterende.

SINTEF Manufacturing er Norges ledende forskningsmiljø på manufacturing (vareproduksjon). Deres ambisjon er å skape framtidens bærekraftige og konkurransedyktige produksjonsløsninger som gir økt konkurransekraft for vareproduserende industri i Norge. Selskapet har ca 100 ansatte og er lokalisert med hovedkontor på Raufoss, med avdelinger i Trondheim, Ålesund, og Horten. Deres spisskompetanse er innen industriell robotikk og automatisert produksjon, digitale produksjonsløsninger (industri 4.0), integrert produkt- og produksjonsutvikling, materialteknologi, sirkulær manufacturing, verdikjedestyring og effektiv produksjon.

 

– Det er svært positivt at SINTEF med deres unike kompetanse styrker det industrielle økosystemet her i Kongsberg når de nå flytter inn i våre lokaler, sier Svein-Olav Torø som er daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– For å holde tritt med den digitale utviklingen og endringene i måten vi lever på, vil samhandling være en av hovednøklene for å øke kompetanse og levere produkter og teknologi også for fremtiden. Ved å koble forskningsmiljøet til det unike kompetansenettverket vi allerede har på Kongsberg, er jeg sikker på at vi vil se flere synergier på tvers mellom industri, akademia og næringsliv. Dette vil skape nye industrimuligheter og vekst både nasjonalt og internasjonal, sier Torø.

Teknologi for et bedre samfunn

Det pågår i dag en global omstilling knyttet til økt bærekraft, sirkulærøkonomi og ressurseffektivisering. Vi snakker om «det grønne skiftet» som vil føre til store endringer i måten vi lever på og måten produkter, teknologi og industri utvikles.

– SINTEF ønsker å være tett på viktige næringsmiljøer der utviklingen skjer, sier konsernsjef i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv. Kongsberg er et av Norges fremste teknologimiljøer med sterke tradisjoner for samarbeid mellom industri og forskningsmiljøer. Et slik samarbeid tror vi er helt avgjørende for å lykkes med en grønn og digital omstilling, i Kongsberg-industrien og i landet for øvrig. Vi har et bredt samarbeid med viktige aktører på Kongsberg allerede. Dette ønsker vi nå å styrke ytterligere ved å bli en langt mer tilstedeværende, og integrert del av dette solide nettverket, utdyper hun. Vi har mye å lære av hverandre og ser frem til å komme enda tettere på industribedriftene.

– Det siste året har SINTEF Manufacturing jobbet sammen med konsortiet i Kongsberg Klyngen hvor de deltar i flere spennende prosjekter som omhandler komplekse systemer og omstilling til industri 4.0. En omstilling som krever helt nye former for samarbeid mellom maskiner og mennesker forteller Silje Aschehoug, administrerende direktør i Sintef Manufacturing.

Styrke konkurransekraften og gripe mulighetene

Innen 2030 skal klimautslippene reduseres med 55%. Tiden går fort og det er ingen tid å miste. For å kunne reversere utviklingen er det helt avgjørende å utvikle og produsere nye løsninger. Industrien på Kongsberg har flere ganger vist sin evne til å omstille seg raskt og endre kurs i riktig retning.

De industrielle revolusjonene. Illustrasjon: Shutterstock (redigert)

De industrielle revolusjonene. Illustrasjon: Shutterstock (redigert)

 

Det jobbes i dag med flere initiativer og prosjekter innenfor komplekse systemer som skal bidra til å skape ny og bærekraftig industri. Både innenfor Industri 4.0, kunstig intelligens, batteriutvikling og additive tilvirkning (3D printing). SINTEF på sin side har mange års erfaring med industrinære prosjekter som bidrar til både produktivitet og konkurransekraft.

– Ved å ta i bruk nye muliggjørende teknologier, kan vi sette sammen komplekse systemer på en annen måte enn det vi gjør i dag, sier Jarle Gjøsæther, leder for Kongsberg Klyngen.

– Med hele SINTEFs unike tilgang til kompetanse og lange erfaring koblet på industrien i Kongsberg, er vi helt sikker på at dette samarbeidet vil høste frukter på reisen videre både for utvikling av eksisterende industri og den digitale omstillingen i det grønne skiftet, legger Gjøsæther til.

Forventninger

Portrett av konsernsjef Alexandra Bech Gjørv

Konsernsjefen i SINTEF forteller om viktigheten av å videreutvikle samarbeidet med Kongsberg Klyngen for å styrke den strategiske dialogen vi ser at næringslivet nå etterspør i møtet med det grønne skiftet. – Med et kontor i regionen, blir samhandlingen – både lokalt og med våre store forskningsgrupper i andre deler av landet – mye enklere. Vi er tett på økosystemet og kan gjensidig styrke hverandre på områder der det er behov, sier Gjørv.

Konsernsjef i Kongsberg Gruppen, Geir Håøy, sier at det er helt naturlig at de etablerer seg i Kongsberg. Han forteller om en blanding av ydmykhet og høy forventning til å få forskermiljøet i hus.

– Er det noe sted SINTEF bør ha kontor, så er det her i Kongsberg – Norges teknologihovedstad, sier han.

Utvikle nye spennende arbeidsplasser

– Vår nye lokasjon i Kongsberg, vil gi oss mulighet for en tettere kobling til både nye og eksisterende samarbeidspartnere og bidra til å skape og skalere bærekraftige og konkurransedyktige løsninger, forteller Gjørv. Studier av sterke klynger verden over, viser at forskningsinstitutters tilstedeværelse bidrar til økt innovasjonsevne i industrien og økt kunnskapsoverføring mellom bedrifter og anvendelsesområder. Det er viktig for Kongsberg å holde tritt med endringene i samfunnet og utvikle økosystemer som dekker behovene til de som bor i regionen. Disse endringene setter blant annet høyere krav til kompetanse. Gjørv forteller at SINTEFs visjon er å skape teknologi for et bedre samfunn. – Det er motiverende. Hvor ellers ligger forholdene så godt til rette for det, som her på Kongsberg?

Det er mange fellesnevnere og felles tanker mellom industribedriftene og det nye forskningsmiljøet, og puslespillet har fått en ny brikke som skal integreres i det totale nettverket.

– Sammen kan vi dele kompetanse og utvikle framtidens bærekraftige løsninger som igjen kan bidra til å skape nye arbeidsplasser. Vi gleder oss til videre samarbeid, avslutter Gjøsæther.

 

Les nyhetssak i Laagendalsposten her

Les nyhetssak i TU her

Mister norsk mulighet les nyhetssaken  i TU her

 

Fremtidsvisjon: «Norwegian Data Innovation Hub» 2032

/i , /av

En fremtidsvisjon basert på HSEIF-prosjektet –

Human Systems Engineering Innovation Framework

 

Året er 2032, og ulike aktører fra nasjonal og global industri og offentlig sektor har tatt turen til Kongsberg for nok en konferanse arrangert av «Norwegian Data Innovation Hub».

Det er ikke tilfeldig at de møtes her. «Norwegian Data Innovation Hub» er en plattform for samarbeid i et innovasjonsøkosystem hvor partnerne er verdensledende på sine felt. Dette navet  fungerer som et knutepunkt for private og offentlige samarbeid, som ved hjelp av å bruke data på en smart måte, setter mennesker og planeten i fokus. Kloke beslutninger som bidrar til en bærekraftig omstilling, det vil si produkter, tjenester og systemer som både er bærekraftige og som bidrar til å gjenopprette og reparere menneskeskapte påvirkninger. Samarbeidet har forbedret partnernes beslutningstaking ved å bruke pålitelig datainformasjon som grunnlag.

Innovasjonsøkosystemet støtter en mer transparent og effektiv måte å utvikle systemer og tjenester på. Industri, akademiske og offentlige aktører samarbeider for å utnytte stordata klokt i produkt-, system- og tjenesteutvikling.

 

Fremtidsvisjonen ser ti år inn i fremtiden. Et samarbeid som er utviklet mellom 9 forretningspartnerne som sammen med akademia utgjør HSEIF-konsortiet. Prosjektet omhandler bruk av stordata og hvordan stordata kan benyttes for å utvikle ny kompetanse og nye systemer. Industrien, akademia og offentlige aktører samarbeider for å  å få nye perspektiver på hvordan systemer og tjenester kan utvikles ved bruk av stordata.

 

Hvordan kom «Norwegian Data Innovation Hub» til Norge?

Det startet med et FoU-samarbeidsprosjekt med fokus på å høste verdi fra stordata og digitalisering gjennom et Human Systems Engineering Innovation Framework; HSEIF-2. Samarbeidet om hvordan stordata kan utnyttes, har resultert i bærekraftig innovasjon og utvikling av komplekse systemer som varierer fra autonome kjøretøy til smarte digitale nett og bedre kontroll med CO2-utslipp. Navet har på mange måter fremmet Kongsberg-regionen. Det har hatt positive ringvirkninger for bedrifter, akademia og offentlig sektor. Talenter fra hele verden flytter til regionen, begeistret for et fellesskap som aktivt jobber for å takle samfunnsutfordringer ved smart bruk av stordata. Navet påvirker hele samfunnet, og er nå et sted med gode ideer og en genuin interesse om å skape den beste verden og fremtiden for oss mennesker.

 

Fakta om HSEIF prosjektet

-Human Systems Engineering Innovation Framework, er et samarbeidsprosjekt som hjelper ingeniører og designere med å lage innovative systemer som kan brukes for og av mennesker. Forskningsprosjektet går over tre år og er støttet av Forskningsrådet.

Denne fasen, Fase 2 av H-SEIF, vil skape et samarbeidsrammeverk som styrker effektivt systemutvikling, spesielt rettet mot å datastøttede tidlige beslutninger i produkt og tjenesteutvikling

Første fase av HSEIF handlet om å utvikle Teknologi med empati. Selskapene identifiserte behovet for et rammeverk som oppmuntrer til tidlig validering av nye konsepter, overføring av menneskelig innsikt, og utforske «wow»-innovasjoner blant ingeniører. HSEIF rammeverket er et sett med samarbeidsverktøy og metoder med grunnlag i fagfeltene systems engineering, systemarkitektur, systemorientert design og deltakende design, med hensikt å forbedre radikalt, banebrytende og disruptive innovasjoner.

Foto: Jan-Henrik Kulberg/USN

Prosjektpartnerne: Kongsberg Defense and Aerospace, Kongsberg Maritime, Yeti, TechnipFMC, ECIT, P-plan, Statens kartverk, Semcon, USN og Kongsberg Innovasjon

Prosjektleder: Semcon og forskningsansvarlig, Kristin Falk fra USN

Prosjektansvarlig: Kristina Hesjedal Schnell, Project Manager, Semcon Norge, mailto:Kristina.Schnell@semcon.com, +47 92055333

 

Julehilsen fra Kongsberg Klyngen

/i , /av

 

Når vi ser tilbake på 2021, er det mye vi har fått gjort til tross for nok et år som må betegnes som annerledes. Vi har fått litt mindre tid fysisk sammen enn det vi skulle ønske. Men vi kan allikevel minnes gode workshops og samlinger, både digitale og fysiske hvor vi har høstet  nye erfaringer, blitt kjent med nye mennesker og funnet måter å samhandle på. Våre samarbeidspartnere er både  løsningsorienterte og positive, og vi har funnet en retning og måter å jobbe sammen slik at vi kan levere løsninger inn mot vårt felles mål om omstilling inn mot det grønne skiftet. 

 

Tilbakeblikk og nye prosjekter

Vi kan blant annet glede oss over Europeisk gull sertifisering som gjør det mulig for våre samarbeidspartnere å søke EU prosjekter utover Norge. Videre har vi jobbet sammen med mange partnere om grønn plattform og prosjektet BATNET (Norwegian Battery Packing Network). Et prosjekt vi har fått innvilget støtte til, hvor vi fortsetter konkretisering på nyåret. Målet med prosjektet er å utvikle teknologi og kompetanse for raskere omstilling av norsk teknologiindustri gjennom å etablere agil Industri 4.0 produksjon av neste generasjons kundespesifikke batteripakker. 

Det snakkes mye om samarbeid og viktigheten av å trekke i samme retning for å lykkes. Vi opplever at klyngen styrkes og at nye bånd blir knyttet. Ved å koble på flere får vi større muskler, og kan levere bedre produkter raskere – det er derfor svært gledelig at Viken fylkeskommune støtter klynge til klynge samarbeid, og tildeler prosjektet AI-lab midler til videre utvikling av ny kompetanse og omstilling til industri 4.0. Prosjektet er et samarbeid mellom klyngene NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI, Digital Norway og Kongsberg Klyngen AS.  

AI-Lab skal styrke omstillingen ved hjelp av kunstig intelligens og klyngesamarbeid, og en node skal etableres i et planlagt nytt nasjonalt test og kompetanse senter i Kongsberg – en arena som skal samle engasjerte aktører fra forskjellige bransjer for samhandling og utvikling av ny teknologi. Arbeidsgruppen er i full gang med videre planlegging dere vil høre mye mer om de neste månedene. 

 

Visualisering av Industri 4.0

Under årets Technology Summit på Kongsberg, fikk Geir Håøy og Stein Lier Hansen selv erfare forskjellen mellom Industri 3.0 og 4.0. Denne demonstrasjonen ble svært godt mottatt, og de begge kunne fortelle at de forstod viktigheten og verdien av hvorfor vi må løfte teknologien til Industri 4.0. Slike demonstratorer er svært viktig da den setter ord og bilder på en teknologi og industri som kan være vanskelig å virkelig forstå. Vi er derfor svært glade for at Kongsberg Klyngen sammen USN, TechnipFMC, Siemens, Kongsberg Defence & Aerospace og Uvdal Maskinfabrikk, har fått støtte fra Viken næringsutvikling om å gjennomføre et forprosjekt for å gjennomføre et forprosjekt for å utvikle Digitale Lean-demonstratorer for omstilling til Industri 4.0. Forprosjektet starter i januar og varer ut juni neste år.

 

Spennende utviklingsmuligheter

Sintef manufacturing er partner i BATNET – prosjektet vårt og er svært fornøyd med å komme i tettere dialog med Kongsberg Klyngen. Vi har startet et utvidet samarbeid med Sintef som vil styrke Kongsberg Klyngen sine muligheter til innovasjon og forsking. 

SIVA har etablert 5 katapultsenter i Norge. Norsk Katapult jobber nå med å skaffe seg et kompetansegrunnlag for hvordan tilbudet for testfasiliteter kan utvides i Norge. Katapulten Sustainable energy kjører et slikt prosjekt sammen med industrimiljøene på Kongsberg, Hærøya og i Mo i Rana. Prosjekt skal levere en anbefaling våren 2022. 

Norge sine muligheter for å ta en sterk europeisk posisjon i batteriverdikjeden er et viktig nasjonalt strategisk arbeid. Kongsberg Klyngen deltar i Norsk Industri sitt BattKOMP prosjekt som har som mål å ta frem en nasjonal GAP analyse mellom behovet til en samlet industri og tilgjengelig tilbud fra landets fagskoler, høyskoler og universiteter.  

Kongsberg Klyngen er også partner i Battery Norway sin godkjente søknad som moden klynge hvor målet er prosjekter for å skape et nasjonalt industrielt løft innen batteriverdikjeden. 

 

Vi ønsker gjerne innspill om det er noe dere savner fra oss, og som kan være nyttig for dere. Ønsker også å takke alle som har svart på vår spørreundersøkelse som ble sendt ut for noen uker siden, dette hjelper oss for å kunne levere på deres behov og søke på spennende prosjekter som dere virkelig ønsker å ta del i.  

 

Kongsberg Klyngen benytter anledningen til å takke dere alle for godt samarbeid gjennom året og for at dere deler tanker, erfaringer og kompetanse i klyngen sammen med oss. 

En riktig god jul og et godt nyttår ønskes dere alle! Vi gleder oss til et spennende 2022 sammen med dere! 

 

Julehilsen fra klynge- teamet; 

Tina, Lars, Ole, Ottar og Jarle

Skal styrke omstilling ved hjelp av kunstig intelligens og klyngesamarbeid

/i , , /av

 

Viken fylkeskommune har vedtatt å støtte prosjektet «AI Lab – Viken» med totalt 3 millioner kroner til videre utvikling av ny kompetanse og omstilling til industri 4.0. Prosjektet, som er et klynge til klynge-samarbeid mellom NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI, Digital Norway og Kongsberg Klyngen AS, skal sammen styrke grønn omstilling av industrien de neste 3 årene ved å ta i bruk AI (Artificial Intelligence).

 

Prosjektet ledes av Kongsberg Klyngen AS i samarbeid med de nasjonale industriklyngene NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI og Digital Norway sammen skal de styrke utviklingen av ny AI-teknologi knyttet til Industri 4.0.

– Vi er svært stolte av denne tildelingen, sier Lars Lyshaug, prosjektleder i Kongsberg Klyngen. – Sammen med industripartnere, akademia og de tre klyngene kan vi nå styrke AI- kompetansen og vise frem hvilke muligheter som foreligger ved bruk av denne teknologien, forteller han.

 

Konkurransefortrinn

Industrien på Kongsberg ønsker å samarbeide med de beste miljøene i Norge, og henvender seg til teknologiklyngene NCE

Lars Lyshaug, prosjektleder Kongsberg Klyngen

 

Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI og deres klyngebedrifter som har høy kompetanse og lang erfaring innenfor AI teknologi. Klyngebedriftene på sin side, ønsket å knytte kontakt med industrien i Kongsberg Klyngen AS.

 

– Et fortrinn i Norge at vi evner å samarbeide i klynger og prosjekter, sier Lyshaug. – Ved å stå sammen som én, vil vi kunne utvikle og tilgjengeliggjøre teknologien raskere og mer effektivt. Her er det et stort og uoppdaget potensial som kan bidra til å styrke vår konkurransekraft både nasjonalt og internasjonalt, forklarer Lyshaug.

 

Raskere omstilling av industrien

Gjennom industripilot Kongsberg har aktører fra industri og næringsliv til kommune, universitet og fagskole jobbet sammen om å sikre omstilling til blant annet industri 4.0. – Denne omstillingen styrkes nå ytterligere ved etablering av «AI Lab – Viken»-prosjektet hvor flere gode klyngeteam som representerer viktige aktører hver for seg, nå står styrket – sammen.

– Vi ser en sterk kobling mellom Industripilot Kongsberg og «AI Lab – Viken» prosjektet, sier Trine Magnus, spesialrådgiver Viken fylkeskommune. Ved å knytte sammen kompetente klynger for å bygge kompetanse rundt digitalisering – da spesielt innenfor AI, kan vi blant annet sikre at nøkkelpersoner ikke forsvinner, samt bygge kompetanse som er tilpasset fremtidens nye arbeidsplasser i et raskere tempo, sier hun.

Prosjektets hovedmål er å bygge og løfte kompetanse inn i en AI-testlab. Dette skal gjøres gjennom systematisk arbeid med utvikling av ny kompetanse i skjæringspunktet mellom digital teknologi og industri. På denne måte vil prosjektet kunne definere hvilke behov som foreligger og hvordan smart AI-teknologi kan benyttes til omstillingen av industrien.

 

Hva er egentlig kunstig intelligens?

Kunstig intelligens handler om å utvikle datasystemer som kan lære av egne erfaringer. Akkurat slik mennesker blir bedre på

Marianne Bjerkman Foto: Smart Innovation Norway

å utføre handlinger og løse problemer av å prøve, feile og repetere – gjør øvelse mester også for datasystemer.

Marianne Bjerkman som er klyngeleder i Cluster for Applied AI, forteller at det handler om to hovedelementer – adaptivitet og autonomi. Adaptivitet er evnen til lære av erfaringer for å bli bedre. Autonomi er evnen systemer har til å løse oppgaver i komplekse omgivelser uten hjelp fra mennesker.

 

Fra teknologi til praksis

FactoryMind er navnet på et selskap som leverer en komplett AI-plattform for prosess- og produksjonsindustrien basert på industri 4.0 i Norden. De har lenge jobbet med innovasjonsprosesser og har hatt som mål å gjøre prosessene så smarte som mulig.

– Med utgangspunkt i at hvert enkelt anlegg er unikt, har de kunnet utnytte IoT (Internet of Things), AI og data generelt til å forenkle arbeidsprosesser – noe som har skapt stor merverdi, forteller Inge Grini, CEO i FactoryMind.

– Vi ønsker svært gjerne å knytte oss tettere inn mot AI-Lab-prosjektet. Sammen kan vi hjelpe industrien med å få fart på sin AI-satsning, forklarer han.

FactoryMind er allerede medlem av Kongsberg Innovasjon sin klyngevirksomhet og morselskapet Intellectual Labs er medlem i Cluster for Applied AI. En tilknytning som åpner opp flere muligheter hvor man kan våge å tenke større.

– Dette prosjektet kan nå få sterkere hjelp til sin satsning både her hjemme og i Asia hvor vi er etablert og ønsker å bygge stort, sier Grini.

-Vi jobber nå videre i samarbeid med en utenlandsk investor og Innovasjon Norge om å videreutvikle i India, et spennende mål i verdens største marked. Her kan klyngesamarbeidet og de unike nettverkene virkelig bidra til å sette fart i selskapet, avslutter Grini.

 

Om de tre klyngene

Cluster for Applied AI & NCE Smart Energy Markets

Cluster for Applied AI har en rekke partnere som utvikler og leverer AI-baserte produkter og tjenester for verdiskapning i industrisammenheng. De tar for seg ulike typer data og analyseverktøy og gjør det mulig å løse utfordringer for eksempel knyttet til produkt- og råvarekvalitet, verdikjedeoptimalisering, vedlikehold, beslutningsstøtte, logistikk og bærekraft mer presist og effektivt.

NCE Smart Energy Markets er en klynge som har fokus på teknologi for optimalisering av energisystemer, og har en helt sentral brikke innen Industri 4.0. Industrien er den sektoren med høyest sluttbruk av energi, og hvordan energiforbruket balanseres, både med hensyn til redusert forbruk, samt overgang til fornybar energi, er avgjørende for morgendagens drift og fortjeneste.

 

Digital Norway

DigitalNorway er en non-profit startet i 2017 av 15 engasjerte næringslivsaktører for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv, med et spesielt fokus på små og mellomstore (SMB) bedrifter. Målet er alle bedrifter i Norge skal kunne ta del i den datadrevne økonomien og datadrevet innovasjon i sine verdikjeder. DigitalNorway jobber aktivt med å drive frem samarbeidsprosjekter innen deling av data og livslang læring. Datafabrikken og Forum for livslang læring er eksempler på dette. DigitalNorway jobber sammen med partnere også med å sikre bedrifter og ansatte tilgang til kunnskap de trenger i en digital verden gjennom å tilby kurs, læringsreiser, guider, webinarer og annet læringsinnhold.

 

Kongsberg Klyngen

Sammen med industripartnere jobber Kongsberg Klyngen med nye teknologier, bygger kompetanse og deler erfaringer på tvers. På denne måten blir det enklere for involverte aktører i fellesskapet til å ta nyvinningene i bruk. Kongsberg Klyngen er en industridrevet nasjonal kompetanseklynge som består av en rekke samarbeidspartnere fra flere bransjer. Klyngen fasiliteres av Kongsberg Innovasjon.

Vårt mål er å være en verdifull klynge som bidrar til å styrke industriens globale konkurransekraft.

 

 

NTNU henter inn spesialkompetanse fra ReThink

/i , , /av

Foto: Christer Kobbevik Oldeide og Peder August Aune, begge Technical Leads i ReThink.

 

Additive produksjonsteknikker, som 3D-printing, utvikler seg raskt. Gjennom deres satsning ReThink, anerkjenner Kongsbergmiljøet sitt ansvar for å sikre langsiktig høyteknologisk kompetanse. Med Peder August Aune og Christer Kobbevik Oldeide fra ReThink i spissen, kunne studenter ved NTNU i Trondheim nylig la seg inspirere av nytenkende designteknologi.

 

Peder og Christer kunne forlate sine siste forelesninger på NTNU i 2016 og 2017 – Peder fra Industridesign, og Christer fra Produktutvikling og produksjon. Riktignok er ikke dette det siste de ser av den prestisjetunge skolen. Nå har de returnert for å selv forelese- og det på sine gamle studielinjer.

Det var under et tidligere studentprosjekt «Revolve» på NTNU at muligheten og interessen for 3D-printing bød seg. Her bygget Peder og Christer kompetanse som viste seg å være en fordel når de i 2019 ble satt til prosjektet ReThink.

Holde tritt med utviklingen

Satsingen er finansiert av Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, Kongsberg Automotive og GKN Aerospace, og har fokus på nye teknologier og digitale verktøy for design av produkter.

– Det skjer mye i utviklingen av maskiner og 3D-printing. Maskinene gir mange store muligheter til å lage ting som tidligere ikke var mulig. For å kunne holde tritt med utviklingen, kan vi ikke stå på sidelinjen mens resten av verden suser av gårde. Christer og jeg, som tekniske ansvarlige i ReThink, jobber internt i samarbeidsbedriftene gjennom testprosjekter med mål om å designe bedre produkter, forteller Peder.

ReThink er et prosjekt i Kongsberg Klyngen som hjelper industrien med å bygge kompetanse på simuleringsbaserte design verktøy. Det er Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, Kongsberg Automotive og GKN Aerospace som står bak etableringen av senteret som holder til i Kongsberg Innovasjon sine lokaler.

– Vi har et dedikert og dyktig team som har lang erfaring og spesialkompetanse innenfor området Additive produksjonsteknikker. – Det er utrolig verdifullt at denne unike kompetansen kan videreføres og deles med studentene på NTNU, forteller Lars Lyshaug, leder for ReThink og klyngeprosjekter i Kongsberg Innovasjon.

Tilbake på hjemmebane

Også i 2020 holdt Peder og Christer forelesninger for studentene på NTNU i forbindelse med ReThink- arbeid. Riktignok, grunnet pandemien, ble forelesningene holdt over Zoom. Derfor var det ekstra gøy å kunne returnere og, denne gangen, være til stede i Trondheim.

Over to dager ble det holdt forelesninger for studentene på industrilinjen og maskinlinjen.

– Vi presenterte og pratet med studentene om skiftet som foregår innen designmetodikk. Det handler om å se det i det store bildet; hva kan det ha å si for design av produkter om 10 år, 20, ja, til og med 50 år frem i tid? Hvor mye bedre kan vi gjøre produktene hvis vi tar i bruk gode, nye verktøy?

– Samtidig som vi foreleste om designteori, ønsket vi også å vise til reelle prosjekter. Vi brakte med oss en del printede prototyper fra prosjektene vi allerede har gjennomført. På den måten kunne studentene se hvordan det faktisk blir, og ikke bare en representasjon eller digital 3D-modell.

Anerkjenner sitt ansvar for å sikre langsiktig høyteknologisk nivå

Kompetanse som dette er vanskelig å tilegne seg når man allerede er ute i jobb. Det er mindre friheter til selvstudier. Derfor håper Peder og Christer at slike forelesninger kan skape interesse og entusiasme allerede under studieforløpet.

– Som student hadde jeg selv satt pris på slike gjesteforelesninger. Det er derfor veldig gøy at vi får bidra til at studentene får en mer spennende studiehverdag, og ikke minst få tilliten til å holde forelesninger i fjerde klasse.

– Vårt ønske er å gi studentene en pekepinn på hvor de bør legge inn innsats. Et positivt utfall av dette er om studentene blir inspirerte til å selv kreve at pensum holder følge med utviklingen ute i verden.

– Vi så riktignok at å vise til resultater som faktisk er mulige å få, skapte mye entusiasme. Også professorene var tydelige på at de delte samme entusiasmen, og det er helt fantastisk, forteller Peder fornøyd.

Next- Formnext

Men kompetansehevingen stopper ikke her. Peder og Christer deltar nå i disse dager på en av verdens største 3D-printer messe i Frankfurt, nemlig Formnext.

– Det er viktig at vi prøver å holde oss oppdatert, så vi ikke blir utdatert. Dette har vært vanskelig under pandemien, når alt av messer har ligget brakk i 2 år. Derfor er det flott at vi endelig kan reise igjen, få inntrykk av utviklingen i verden og lære noe nytt, avslutter Peder.

Empati med systemteknologi

/i , , /av

WORKSHOP: USN-forskere og ansatte i selskapene samlet til felles workshop på campus Kongsberg. (Foto: Jan-Henrik Kulberg/USN)

Formidling og konvertering av stordata kan være en av nøklene for å ta en ledende posisjon innen systemutvikling

Første fase av Human Systems Engineering Innovation Framework (H-SEIF) handlet om å utvikle teknologi med empati. Apple skjønte tidlig betydningen av følelsene til de som skulle bruke produktene deres. Nå vil forskere og industriaktører i forskningsprosjektet H-SEIF ta lærdom av Apple og forsøke å få til det samme i store, komplekse systemer.

H-SEIF 2 som er en videreutvikling av prosjektet H-SEIF «Technology with Empathy» – har som mål å utvikle et samarbeidsrammeverk som styrker effektivt systemutvikling, spesielt rettet mot å lage datastøttede tidlige beslutninger.

Komplekse systemer er vanskelig for folk å forstå og visualisere før de lages. Slike systemer har imidlertid rikelig med relaterte data fra flere kilder. Det kreves både samarbeid og kunnskapsdeling for å skape mer innsikt og forståelse. Sammen med forskere fra USN og ansatte i fra forskjellige teknologiselskaper, deltok Kongsberg Innovasjon nylig i en felles workshop på campus Kongsberg. Her ble tematikken -stordata diskutert og hvordan bruken av data kan gi oss konkurransefortrinn.

Mye av forskningen i prosjektet vil skje gjennom ekspertmiljøet til Systems Engineering ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) under ledelse av professor Kristin Falk.

– I dette prosjektet bruker vi bedriftene som laboratorium, og vi er gode på den problemnære forskningen. Vi har samarbeidet nært med Kongsberg-industrien gjennom mange år, og har blant annet hatt master- og ph.d.-prosjekter på oppdrag fra og i samarbeid med partnerbedriftene. Det har gitt oss en god forståelse for problemene de har – og ikke bare de fagspesifikke utfordringene, sier Falk.

Skape verdi for sluttbrukeren

Hans Peter Havdal leder innovasjonsselskapet Semcon i Norge. Han har satt av en hel dag til workshop på USN campus Kongsberg sammen med forskere og ansatte i ni norske selskaper. De er alle med i prosjektet H-SEIF 2 som har fått over 14 millioner kroner fra Forskningsrådet.

– Alle bedriftene som er med her ønsker å skape mer verdi for sluttbrukeren.  H-SEIF2 er et forsøk på å gjøre digitalisering og stordata mer anvendelig. Hvis Kongsberg fortsatt skal være blant de beste på innovasjon og nytenkning, må vi kunne bruke den nye informasjonen og de nye verktøyene. Dette prosjektet er med på å gjøre oss mer robuste, og det er helt avgjørende at akademia og industrien jobber så tett sammen, sier Havdal.

Professor Kristin Falk leder USNs arbeid i H-SEIF2 og samarbeider tett med prosjekteier Semcon, her med Hans Peter Havdal, General Manager Norway. (Foto: Jan-Henrik Kulberg/USN).

Stordata med klimafokus

Alle partnerne er avhengige av ledende måter å arbeide på, og sammen vil vi utvikle nye verktøy og metoder. Det er ikke minst viktig med tanke på de store utfordringene vi vil møte både lokalt og globalt.

Landskapet rundt oss vil bli forandret, selv om ikke vi forandrer oss. Pandemien har vist oss hvor sårbare de globale varekjedene er.  Klima- og naturkrisen vil stille større krav til oss, med økt fokus på regenerative prosesser på alle nivåer. Et av de viktigste spørsmålene vi stiller oss er derfor: hva slags fremtid ønsker vi – og hvordan vi kan bidra til at vi kommer dit?

Prosjektet vil utvide samarbeidsrammeverket og åpne opp muligheten for å kunne ta riktige beslutninger på et tidligere tidspunkt.  Ved å få tak i usagt informasjon og tilgjengeliggjøre denne til nyttig kunnskap tidlig i systemutviklingen – vil prosjektet oppdatere eksisterende rammeverk med det siste innen simuleringer, digitale tvillinger, dataanalyse og stordata-løsninger.

Les mer om prosjektet her

 

Styrker konkurransekraften med samhandling

/i , /av

Engasjerte aktører fra forskjellige bransjer i Kongsberg samarbeider om å realisere en felles arena for samhandling og utvikling av ny teknologi.

 

Behovet for en felles arena med fokus på testing, utvikling og kompetanseheving, ble allerede fremmet i 2019 i forbindelse med utviklingen av Industripilot Kongsberg og Industri 4.0. En rekke aktører fra industri og næringsliv til kommune, universitet og fagskole i Kongsberg var med på denne etableringen med mål om å sikre eksisterende arbeidsplasser, utvikle ny kompetanse samt bidra til å omstille norsk industri.

Kongsbergindustrien deltar aktivt med flere aktører fra forskjellige bransjer, og har siden sommeren gjennomført flere workshops for å legge til rette for en etablering av senteret. Flere av bedriftene i Kongsberg samarbeider i en arbeidsgruppe med Fagskolen Viken og USN for å identifisere og konkretisere hva senteret skal fokusere på, og hva senteret skal inneholde av fasiliteter, utstyr og ressurser.

Krever raskere teknologiutvikling og endringsledelse

Elisabeth Syverud og Gillian Warner-Søderholm, begge fra USN i full gang med kartlegging av senteret.

– Det er stor deltagelse i utredningsarbeidet, sier Ole B. Hoen, Head of Industrial Innovation Center fra Kongsberg Innovasjon. – Arbeidsgruppen er både engasjerte og interesserte i å utvikle en felles arena for samhandling slik at vi sammen kan levere på den utviklingshastigheten som kreves av oss, forteller Hoen. – Det pågår i dag en global omstilling knyttet til økt bærekraft, sirkulærøkonomi og ressurseffektivisering. – Vi snakker om «det grønne skiftet» som vil føre til store endringer i måten vi lever på og måten produkter, teknologi og industri utvikles.

Arbeidet med å planlegge for realiseringen av en felles arena for testing, utvikling og kompetanseheving innenfor Industri 4.0 og energisystemer er i full gang. Dette prosjektet har foreløpig arbeidstittelen Test og Kompetansesenter. Ambisjonen er å legge til rette for at senteret står klart allerede i slutten av neste år.

– Senteret skal være en samhandlingsarena for kompetanseheving og utvikling, og vi har stor tro på at magien skjer gjennom samarbeid og deling, sier Hoen. – Det vil gi stor merverdi gjennom raskere tilgang til kunnskap og synergier mellom prosjekter fremfor å arbeide med disse sakene på egenhånd. – Vi har mye å lære av hverandre, sier han. – det er viktig for oss at vi fortsetter å jobbe med behovsavklaring og konkretisering slik at vi kan bygge en arena som tilfredsstiller aktørenes behov også i fremtiden, sier Hoen.

 

Nasjonal interesse

Senteret skal være åpent for alle og lett tilgjengelig for både partnere, besøkende og publikum. Det søkes etter en bredde av

Workshop og planlegging av Test & kompetansesenteret.

aktører som skal fylle senteret deriblant; industri, leverandører, integratorer, institutter og akademia. Senteret har mål om å være et nasjonalt tilbud, og ønsker derfor å invitere alle som ser behov for samhandling rundt arbeidet med transformasjon mot Industri 4.0 og fremtidens energisystemer velkommen.

– Vi opplever stor etterspørsel og interesse for å etablere seg i senteret, også utover Kongsberg, forteller Hoen. Det er svært gledelig at det er ønskelig med en slik arena, og det er veldig moro at flere selskaper tar kontakt og lurer på når senteret står klart, forteller Hoen med et smil. – Det er bare å ta kontakt med meg om du er interessert i å høre mer om senteret og hvilke muligheter som foreligger, avslutter han.

 

 

 

Ny styreleder i Kongsberg Innovasjon

/i , /av

Line Berget, produksjonssjef i TechnipFMC. Foto Harald Christian Hoff / E24

 

Line Berget har blitt valgt inn som styreleder hos Kongsberg Innovasjon. Berget er Vice president of Manufacturing Kongsberg og Site Manager for Kongsberg i TechnipFMC. Hun tar over stafettpinnen etter Erlend Fjøsna, og blir selskapets første kvinnelige styreleder.

Nytt styre ble valgt på generalforsamlingen i juni 2021. Lasse Bjørkhaug, Jørn Lindtvedt og Aud Trondvold trer ut av styret.

 

Nasjonal verdiskaping

Jeg har fulgt Kongsberg Innovasjon tett og har selv hatt gleden av å delta i flere av deres spennende prosjektsatsninger de siste årene, forteller Berget. – Det er spesielt en av prosjektene hun brenner litt ekstra for; og det er Industripilot Kongsberg. – Dette prosjektet åpner opp nye muligheter og bidrar til å styrke vår nasjonale og internasjonale konkurranse, sier Berget.

Berget som er utdannet siviløkonom fra Bodø, har tidligere erfaring i fra konsultenbransjen hvor hun jobbet for et IT-selskap i Canada og i Deloitte før hun vendte kursen hjemover til Kongsberg. For 18 år siden fikk hun tilbud om en stilling i selskapet FMC, og her har hun jobbet siden.

 

Lykkes med det grønne skiftet

Kongsberg Innovasjon har et mangfoldig nettverk og bidrar til utvikling og vekst for både nye og eksisterende teknologiselskaper.  – Selskapet har et unikt samarbeid med industrien i Kongsberg, noe som utgjør den store forskjellen, sier Berget. – De har klare mål om å lykkes med omstilling i det grønne skifte, noe som betyr mye for meg, sier hun. – Selskapet har etter min oppfatning dyktige medarbeidere med klare ambisjoner, og jeg gleder meg til å videreutvikle min nye rolle som styreleder hos Kongsberg Innovasjon og bistå og styrke selskapet i satsningen mot det grønne skiftet, forteller hun.

 

– Line og hennes erfaringer vil kunne bidra til å løfte Kongsberg Innovasjon både nasjonalt og internasjonalt. Jeg ønsker henne velkommen inn som styreleder og ser frem til reisen videre sammen med det nye styret, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg innovasjon.

 

Nytt styre består av følgende medlemmer

  • Line Berget, styrets leder
  • Jon Peder Johansen
  • Kristin Palmesen Solvang
  • Robert Olsen
  • Benedicte Willumsen Grieg
  • Amir Sasson

 

Fakta om Kongsberg Innovasjon

Kongsberg Innovasjon er en industribasert rådgiver og investor som opererer over hele Norge. Selskapet bistår norske teknologibaserte vekstbedrifter og tilbyr et unikt industrisamarbeid der etablert industri bidrar med teknologiekspertise for å sikre en rask selskapsutvikling.

Kongsberg Innovasjon fasiliterer Kongsberg Klyngen sine aktiviteter. Klyngen er en industridrevet nasjonal kompetanseklynge som består av en rekke klyngepartnere fra flere industrier. Klyngen har medlemmer over hele Norge, men har sitt utspring fra Kongsbergs høyteknologiske miljø.

De siste årene har Kongsberg Innovasjon fått en sterk posisjon i det industrielle miljøet; både nasjonalt og internasjonalt. Kongsberg Innovasjon er tett knyttet opp mot de fremste innovasjonsmiljøene i Europa, noe som bidrar til skalering av norsk teknologi og industri.

Kongsberg Innovasjon eiers av Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, Equinor, Kongsberg Automotive, Siemens Energy, Semcon, KIWA, Handelshøyskolen BI, Vardar og SIVA.

Europeisk gullstempel til Kongsberg Klyngen

/i , , , , /av

Administrasjon Kongsberg Klyngen, fra venstre; Lars Lyshaug, prosjektleder, Jarle Gjøsæther, klyngeleder og Tina Edvardsen, kommunikasjonsleder. Foto: Thomas Hegna.

Kongsberg Klyngen og dens administrasjon er sertifisert på høyeste nivå i EU og mottar gullstatus fra europakommisjonen.

 

ESCA, det europeiske sekretariatet for klyngeanalyser, er et initiativ fra europakommisjonen som har som mål å skape verdensledende næringsklynger i Europa. Klyngene må bidra til innovasjon med store internasjonale muligheter. Nå er Kongsberg Klyngen og dens administrasjon sertifisert på høyeste nivå fra ESCA og har fått gullstatus, eller et såkalt Gold Label. Kvalitetsstempelet er tildelt 119 klynger fra 18 europeiske land. Kongsberg Klyngen er en av disse.

 

Foto: Jarle Gjøsæther, leder for Kongsberg Klyngen

Vi er utrolig stolte og denne statusen plasserer oss i toppsjiktet av næringsklynger i Europa. Dette er en viktig milepæl og et kvalitetsstempel som er med på å styrke klyngen og våre medlemsbedrifter både nasjonalt og internasjonalt, sier Jarle Gjøsæther, leder av Kongsberg Klyngen.

 

Moden klynge

Kongsberg Klyngen er en moden klynge som har hatt NCE-status i 10 år og ble utpekt som en «nasjonal omstillingsmotor» i Innovasjon Norges klyngeprogram i 2017. Styreleder for Kongsberg Klyngen og KNF`s Industrilederforum, Willy Holdahl, forteller at han er veldig glad for gull tildelingen som klyngen har fått.

 

Kongsbergindustrien har stått sammen og samarbeidet tett over mange år, sier Holdahl og fortsetter; – Den kompetansen, erfaringen og kunnskapen som er opparbeidet her er helt unik.

 

Tildelingen vil kunne bidra til å videreutvikle og knytte partnere i Kongsberg Klyngen sammen for både nasjonal og internasjonal skalering og vekst rettet mot ny grønn industri.

– Helt konkret vil kvalitetsstempelet bidra til å synliggjøre klyngen, deres profesjonalitet og strategi slik at vi står sterkere sammen når vi skal fortsette vår satsing på omstilling til Industri 4.0 inn mot det grønne skiftet. Tildelingen av Grønn Plattform-prosjektet er et godt eksempel på dette, forklarer Holdahl.

 

Konsortiet jobber sammen om å utvikle ny teknologi og har ulike prosjekter innenfor blant annet ny grønn industri, Kongsberg Industripilot, industri 4.0 og additiv tilvirkning.

Før sommeren fikk Kongsberg Klyngen besøk av tre nøytrale representanter fra ESCA som tilbrakte to hele dager sammen med klynges administrasjon. Her gikk de igjennom alt fra strategi, struktur, ledelse, finansiering, kommunikasjon, profilering, nettverk, anerkjennelse og tjenester.

GOLD Label-sertifisering gjør også Kongsberg Klyngen til en mer ettertraktet samarbeidspartner internasjonalt og sammenfaller dermed med klyngens økte satsning på europeiske prosjekter.

Internasjonal storindustri

Foto: Håkon Haugli, administrerende direktør, Innovasjon Norge

Gullstatusen henger høyt og er med på å posisjonere klyngen opp på et internasjonalt nivå, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Kompetanseklyngen jobber sammen om flere fantastiske prosjekter som kan bidra til å bygge ny internasjonal storindustri. Utmerkelsen fra EU vil løfte klyngen og sørge for at de lykkes med sine fremtidsrettede og bærekraftige prosjekter. – Dette er vel fortjent og jeg ser frem til å følge klyngens arbeid videre, sier Håkon Haugli.

 

Les saken publisert i Laagendalsposten her 

 

Om ESCA sertifisering

Den formelle tittelen på sertifiseringen er «Cluster Organisation Management Excellence Label (Quality Label) GOLD», men refereres gjerne til som «GOLD Label». Kort forklart innebærer det et kvalitetsstempel som oppsummerer hvordan klyngen drives med tanke på struktur, ledelse, finansiering, strategi, mål og tjenester. Det er det «europeiske sekretariatet for klyngeanalyse» (ESCA) som administrerer sertifiseringen med mandat fra EU-kommisjonen.

 

Om Kongsberg Klyngen

Kongsberg Klyngen er en industridrevet nasjonal kompetanseklynge som består av en rekke klyngepartnere fra flere industrier. Klyngen har medlemmer over hele Norge, men har sitt utspring fra Kongsbergs høyteknologiske miljø. Kongsberg Innovasjon fasiliterer klyngens aktiviteter.

Kongsberg Klyngen AS tildeles 52 millioner kroner

/i , , , /av

Lars Lyshaug er svært fornøyd med tildelingen Foto: Thomas Hegna

Kongsberg Klyngen AS vant frem i den knivskarpe konkurransen gjennom Grønn plattform.

Midlene skal benyttes til å utvikle ny nasjonal batteriverdikjede for internasjonale markeder.

Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva lyste tidligere i år ut 1,1 milliard kroner til Grønn plattform. Grønn plattform er regjeringens satsning som gir norske bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

Av totalt 44 søknader fra bedrifter og forskningsinstitutter fra hele landet, vant Kongsberg Klyngens søknad «Norwegian Battery Packing Network», utviklet sammen med ZEM, Nordic Batteries og sentrale konsortiepartnere, den knivskarpe konkurransen. Prosjektet skal utvikle ny nasjonal batteriverdikjede for internasjonale markeder. Partnerne i prosjektet bidrar med egeninnsats omtrent på samme nivå som bevilgningen, slik at vi skal gjennomføre et prosjekt i størrelsesorden 100 millioner kroner.

Hovedprosjektets mål er å sikre at Norge tar en posisjon i den globale batteriverdikjeden, og sikre en høyere omstillingstakt i det grønne skiftet for Norge.

Lars Lyshaug som er prosjektleder, er svært fornøyd med tildelingen.

At vi leverte en prosjektsøknad som kom gjennom nåløyet i denne harde konkurransen, er vi svært stolte av, forteller han.

– Både industripartnere og akademia har vært påkoblet og bidratt til at vi har fått denne tildelingen. Vi har allerede etablert et godt og tett samarbeid. En stabil og god grunnmur som vi kan utvikle videre og sammen bidra til økt innovasjonstakt, skape ny teknologi og raskere omstilling i det grønne skiftet, sier Lyshaug.

 

Industrivekst og flere arbeidsplasser

Det er avgjørende å bygge kompetanse nå, vi står midt i et digitalt skifte samtidig som verden er avhengig av grønn omstilling og grønn vekst. Aldri før har viktigheten av å bygge ny kompetanse vært større. Konsortiet er nasjonalt dekkende, med partnere fra Trøndelag via Vestlandet til Raufoss, Høvik, Kjeller og Kongsberg, og jobber tett sammen om strategiske muligheter, behov og ressurser.

– Dette samarbeidet hjelper oss å løfte blikket og se det store bildet både nasjonalt og globalt, sier, Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon. Han forteller at vi må utvikle kompetanse i dag i takt med den digitale omstillingen slik at vi kan fortsette å utvikle og skape fremtidens arbeidsplasser i Norge.

Næringsministeren er svært begeistret, og har høye forventninger til prosjektet.

Næringsminister Iselin Nybø

Jeg håper Kongsberg Klyngen drar nytte av disse millionene. Regjeringen har gjennom Grønn Plattform sørget for enorme summer som skal bidra til innovasjon, omstilling og nye grønne arbeidsplasser. Det er næringslivet som leder oss gjennom det grønne skiftet, derfor gleder jeg meg til å følge med på hvordan dette prosjektet utvikler seg videre, sier næringsminister Iselin Nybø (V)

 

Batterisatsning

Hovedprosjektet skal posisjonere norsk teknologiindustri i den globale verdikjeden for batterier med hovedfokus på batteripakker for flere ulike sektorer. Gjennom samarbeid med ZEM og Nordic Batteries kan vi i første omgang satse på kravene til oppdrettsnæringen og markedet for hurtiggående katamaraner, og samarbeid med Freyr og Beyonder sørger for at hele batteriverdikjeden blir trukket inn i prosjektet

Samarbeidet med Manufacturing Technology Norwegian Catapult, Siemens Digital og Intek Engineering gjør at Kongsberg blir en del av et nasjonalt test- og kompetansesenter hvor norske aktører får muligheten til å teste og utvikle batteriteknologi basert på fulldigitalisert produktutvikling og produksjon.

Vi vil ta i bruk alle mulighetene som ligger tilgjengelig innenfor industriell digitalisering (industri 4.0 teknologi) for å gjøre det mulig for norske bedrifter å være konkurransedyktige internasjonalt, – forklarer Jarle Gjøsæther, leder for Kongsberg Klyngen.

Prosjektet skal utvikle bærekraftige og rene batteriløsninger i Norge som er skreddersydd til komplekse systemer. Denne løsningen vil bidra til at Norge får økt tilgang til nye markeder, økt eksport og nye forretningsområder.

Lykkes vi med denne satsningen, vil det skape store verdier for Norge, avslutter Lyshaug.

 

Om prosjektet:

Prosjekteier: Kongsberg Klyngen AS

Initiativtakerne til prosjektet: Kongsberg Klyngen, ZEM og Nordic Batteries som vil lede hvert sitt delprosjekt.

Øvrige prosjektpartnere: Intek Engineering, Tronrud Engineering, Siemens Digital, Kongsberg Terotech, Brødrene Aa, Moen Marin, Freyr, Beyonder, Manufacturing Technology Norwegian Catapult, Semcon, Kongsberg Gruppen og TechnipFMC.

SINTEF, Institutt for Energiteknikk og Universitetet i Sørøst Norge er kompetanseleverandører i prosjektet

Om Grønn Plattform
I Revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2020 foreslo regjeringen 1 milliard kroner fordelt i perioden 2020-2022 til grønn fornyelse av næringslivet gjennom en grønn plattform for forskning og innovasjon. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva skal administrere ordningen og bevilge midlene til grønne prosjekter gjennom en ny, grønn plattform. Hensikten er å skape flere arbeidsplasser og en mer bærekraftig fremtid. Det er bevilget 333 mill. kroner til Grønn plattform i 2021. I RNB 2021 ble det i tillegg bevilget 125 mill. kroner til Grønn plattform i 2021, hvorav 25 mill. kroner til prosjekter innen sirkulær økonomi.

Om Kongsberg Klyngen
Kongsberg Klyngen er en industridrevet kompetanseklynge som består av en rekke klyngepartnere fra flere industrier. Klyngen har medlemmer over hele Norge, men har sitt utspring fra Kongsbergs høyteknologiske miljø. Kongsberg Innovasjon fasiliterer klyngens aktiviteter.